- Når kom du hjem fra Vermont?
- Ikke spør.

Var det turen verd?
Skrev han under?

- Ja.
- Du er genial. Hva gjorde du?

Jeg brukte den gamle metoden.
Jeg tryglet.

God morgen, Roy og Mary.
Når er det jeg skal til legen?

Jeg visste ikke
at du skulle til legen.

- Kaffe, Roy?
- Takk. Er du syk?

- Jeg ble bitt av en ulv.
- Unnskyld at jeg spurte.

- Går du i Aldens selskap i kveld?
- Jeg tror det.

Tenk å be folk hjem til seg for å
fortelle om de er kjøpt eller solgt.

Du har ingen avtale hos legen.
Men du kan komme før 12.

Hvis du får sparken i kveld,
slutter jeg også.

- Jeg også.
- Dere trenger lønningene deres.

Jeg forbyr dere å gjøre noe
hvis jeg får sparken.

Maude Waggins
venter på kontoret ditt.

Jeg kan ikke skrive
for et storkonsern.

1: Alden er ikke noe storkonsern.
Bare en vanlig milliardær.

2: Det er ikke sikkert
jeg er her etter overtakelsen.

Hva er det du sier?

Du er forlagssjef.
Ditt navn og rykte...

Ryktet mitt har vært tvilsomt helt
siden jeg sa til Judith Krantz -

- at ikke engang en 14-åring
ville lese bøkene hennes.

Tøv!

Sett deg, Maude.

Marketingsjefen
er min venn og protesjé.

Ryker jeg, går han også.

De vil nødig miste ham, så
det gir meg kanskje litt spillerom.

Jeg går også sammen med deg!

La oss hilse på protesjeen din.

Willie! Akkurat den
jeg ville snakke med.

- Maude Waggins.
- Kjenner jeg deg?

Nei, men du reddet mitt liv. Da jeg
leste din bok "Hva med oss jenter"...

- Innså du at du måtte skrive.
- Nei, at jeg måtte slutte.

For hvis det var talent.
Så hadde ikke jeg det.

- Så pent sagt. Sjeldent.
- Jeg forguder deg.

- Det der har han lært av meg.
- Før Wills tid overfuste jeg folk.

Maude blir med oss hvis vi går.
Har du kontrakten hennes i hodet?

Hun skal skrive en bok til, og vi
har forkjøpsrett til de neste to.

En bok. Hva med 80 sider
om mine yndlingsrestauranter?

Fint.
Det er ingen særkrav i kontrakten.

Jeg begynner straks å spise ute.

Du er en ener. Du er lojal,
og du har sans for gode forfattere.

Ha det, Will. Ser deg hos Jason.

Du kan det med å smigre folk.

Jeg tar dem ovenfra og ned.

En ulv i Vermont.
Det tror jeg ikke på, Will.

Du var der ikke.

Kan det ikke ha vært en husky
eller en schæfer? Det var jo natt.

Det var fullmåne.
Og jeg sier: Det var en ulv.

Jeg så den, og man forveksler
ikke en hund med en ulv.

Ja, ja. Jeg har satt flere vaksiner
mot rabies i det siste.

Min kones svigerinne i Oneonta
ble bitt i baken av en vaskebjørn.

Og i sommer ble en venns sønn
hjerneskadd etter et slangebitt.

Han satt ved svømmebassenget,
og plutselig var han hjerneskadd.

Har han det bra?
Sønnen til vennen din?

Nei. Din dust.
Han er hjerneskadd!

Nei. Din dust.
Han er hjerneskadd!

Jeg ser ikke Time-Warner som
et multinasjonalt mediakonsern, -

- men som greie, omtenksomme folk.

Penger er ikke nødvendigvis lik
hensynsløshet. Gir det mening?

Ja, det syns jeg.

Han er så sjarmerende.

Men fordi regnskogen
blir felt så fort. -

- vil disse virusene
bli spredd over kloden -

- og legge store deler av den øde.
Det står i "The New Yorker".

Alle intellektuelle blader påstår at
verden går under uten regnskoger.

Tenk om verden har gått under.
Kunsten er død, vi er ferdige, -

- og i stedet for kunst har vi
popkultur og formiddags-TV.

Eldre homser og voldtektsofre
på Oprah Winfrey Show.

Eller dype samtaler om kvinner
som skjærer penis av mannen sin.

- På tide å få fylt glasset.
- Ja. La oss ta en drink.

Slapp av og spis.
Det er gratis.

Jeg liker ikke
rødt, bloddryppende kjøtt.

- Du er festlig å spise med.
- Mr. Alden venter på terrassen.

Ikke spør hvem klokkene
ringer for. De ringer for...

Will... husk hvem du er.

Skru på sjarmen.
Du kan hvis du vil.

- Hvorfor gjør han det på den måten?
- For å virke vennligere, antakelig.

- Sigar?
- Ja takk.

Jeg vil
at du skal tenke på Europa, Will.

Øst-Europa i særdeleshet.

Det oppstår snart
et helt nytt marked der.

Om Gud og valutamarkedet vil,
vil hele kontinentet bli ett. -

- både økonomisk og kulturelt.
Det skal være ditt område.

Jeg forstår...

Jeg er altså ikke forlagssjef
hos MacLeish etter overtakelsen?

Ikke ta det personlig.

Du har smak og individualisme,
og det setter jeg pris på.

Men i våre dager, ikke bare i
Amerika. Men over hele verden. -

- er smak og individualisme
litt av et handikap.

Hva så du etter hos min etterfølger?
Vulgaritet og ensretting?

Dynamikk. Forstått som energi,
dynamikk og stålsatt ambisjon.

Han var over meg dag og natt
inntil jeg ga ham jobben din.

Vel... men her er mine erfaringer
fra 30 år i bransjen:

Se dem som mennesker. Ikke vær
gjerrig med anmeldereksemplarer.

Ikke stå beinhardt på deadline. Da
får du bare et halvferdig produkt.

Takk. Jeg skal huske det.

Du er et godt menneske.
Gudskjelov at jeg byttet deg ut.

Jeg håper du gir
Øst-Europa en sjanse.

Best du slukker den.
Hestene liker det ikke.

- Jeg tror jeg røyker den ferdig.
- Som du vil. God sigar, ikke sant?

Se på dette prakteksemplaret.
Fort Knox.

Drikk det.

Flink gutt.

Jeg er redd jeg...
drakk alt sammen.

Er du det siste
siviliserte menneske?

Jeg er...

...bare flau.

Alle jeg kjenner tar nervepiller, så
angstanfallet ditt er uinteressant.

- Du er svært vennlig.
- Nei, det er jeg ikke.

Jeg heter Laura Alden.
Alden er min far.

Will Randall.

Hyggelig å treffe deg.

- Du er ikke lett å overraske.
- Ikke i kveld.

- Han ga deg nettopp sparken, hva?
- Snarere degraderte meg.

Jeg fikk valget mellom ingen jobb
og en jobb ingen vil ha.

- Hva velger du?
- Den jobben ingen vil ha.

Jeg tør ikke å være uten jobb
i min alder.

Gammel fyr?

Ja... gammel fyr.

Vel... det er best
jeg går nn gjen.

Var det med vilje?

Nei... Ta det med ro.
Jeg er gift.

- Og det gjør deg harmløs?
- Ja...

Best du fikser deg litt
hvis du går inn igjen.

Tørk deg i ansiktet.
Du svetter.

Sånn. Vennen min.
Klar til selskap.

Takk.

Hvordan gikk det?

Si noe.
Vi dør av spenning.

Først vil jeg gratulere deg
med utnevnelsen til forlagssjef.

Hva...? Sa Alden det?

Hva sa han?

Han ringte rett før selskapet
og ba meg ta jobben.

Jeg sa at du var forlagssjef.
Jeg visste ikke om han mente det.

Jeg ba ikke om det.
Bare si fra, så sier jeg nei takk.

- Hva skal jeg gjøre?
- Det er opp til deg, Stewart.

Nei, det er opp til deg.
Jeg gjør det du sier.

Jeg er den eneste
som ikke kan råde deg.

Jeg er lei for at du sa det.

For en drittsekk.

Jeg ante ikke
at han var blitt tilbudt jobben.

Nei. Så klart.

Det er jo vanskelig å si nei,
men han burde sagt det til deg.

Hvorfor sa du ikke noe?
Du lot ham gå med din velsignelse.

Charlotte...

Jeg kan ikke snakke om det nå.

Får jeg si én ting til?
Så skal jeg ikke si mer.

Nei.

Will. Den er halv åtte.

La meg ligge til åtte.

Will?

Tjue minutter på åtte.
Jeg ba om å få ligge til åtte.

Den er tjue minutter på åtte
om kvelden.

Du har sovet hele dagen.

Har du det bra?
Hvordan føler du deg?

Jeg føler meg...

...vel.

Jeg sa: "Hvorfor sette meg på
brystfjerning og østrogenterapi?"

"La meg skrive om genteknologi
og Pete om brystfjerning."

Vet du hva han sa? "Du er bedre
til det. For du er kvinne."

Jeg sa: "Det er som å si til en
svart matskribent..." Hva gjør du?

Jeg har noe å innhente.

Jeg har ikke spist, ikke drukket,
ikke elsket på lenge.

Veldig lenge.

Skal vi gjøre det her
foran kirkekuppelen?

- Hva mer kan du uten hender?
- Det får du se.

Hva var det i den gryteretten?

God morgen.

Hvordan kan du drikke tequila
så tidlig?

- Hvordan vet du det?
- Du lukter på lang avstand.

- Mr. Randall. Hvordan går det?
- Strålende.

Jeg hørte om Aldens beslutning.
Jeg er så lei for det.

- Har Stewart nettopp vært her?
- For en times tid siden.

Det var han som fortalte det.
Har du det bra?

Ja. Aldri hatt det bedre.

- Jeg syns det er uhørt!
- Takk, Roy.

Har du fått kontaktlinser?

Det var som pokker...

Du har redigert 60 sider
siden mandag. Hva tar du?

Ingenting. Jeg fikk sovet ut.
Jeg sov i 20 timer -

- og jeg føler meg 20 år yngre.

Og nå kan du se uten briller.

Du sier noe...

Så sa den dusten: "Hvordan
kan du drikke så tidlig?"

Jeg tok en skvett tequila i kaffen,
og han sa han kunne lukte det.

Har du hørt
at Alden har byttet ut Randall?

Det er offiisielt nå. Wiill Randall
er ute. Stewart Swinton er inne.

Ring Gary.

- En håndbok om dyr?
- Nei, om besettelse av dyr.

Besettelse av demoner.
Et dyrs ånd som besetter en.

Et øyeblikk.

- Hvor mange vil du ha?
- En. Den mest ansette.

Vijav Alezais skrev
"Something Wild" i 1948.

- Han er gammel, men i live.
- Ikke en primitiv mystiker, vel?

Han har flere bokstaver etter
navnet sitt. Han er doktor Alezais.

Takk.
Vil du gi nummeret hans til Mary?

Og Gary, ikke si til folk at du tok
en skvett tequila i kaffen i morges.

Du drakk ikke kaffe i morges.

Hei, jeg kom helskinnet til New
Haven. Jeg er hjemme i morgen.

Det er gryterett igjen fra i går
hvis du er sulten.

La oss se om den fortsatt virker.
Ditt villdyr...

- Ja?
- Det er Will.

Jeg kommer ned.

Hei. Will. Hva vil du?
Hva er det?

Hva er galt?

Hva ville...

Beklager.

Jeg kler på meg.

God morgen, mr. Randall.

Finn fram adresseboka.
Jeg har flyttet til Mayflower.

- Permanent?
- Ja.

Finn ut om overtakelsen
er forhandlet ferdig.

Be Roy komme med en liste over
alle forfattere som har vært her.

Skaff en liste over alle forfattere
som jeg har arbeidet med.

Og prøv å få en avtale med Alden
hjemme hos ham i ettermiddag.

Skal bli.
Reiser dragen seg?

Dragen har reist seg
og er væpnet til tennene.

Det var jaggu på tide.

Skal jeg si opp i dag?
Love aldri å se Charlotte mer?

- Si hva jeg skal gjøre.
- Du skal si opp i dag.

Det kan jeg ikke.

Hvorfor sa jeg det da?

Kanskje det er min måte
å fortelle deg...

...hvor dårlig jeg har det med
å være en sånn drittsekk.

Jeg er glad i deg, Will.
Det lyder sprøtt, men jeg er det.

Jeg har såret deg dypt,
og det plager livet av meg.

Jeg vet at jeg ikke kan...

- Du tilgir meg aldri, vel?
- Nei.

Men jeg vil likevel gjerne -

- få lov til å be Alden
glemme det med Øst-Europa -

- og beholde deg som konsulent.
Får jeg gjøre det?

Jeg skal knuse deg, Stewart.

De forhandler fortsatt, og mr. Alden
vil ta imot deg kl. 12.30.

Ring til forfatterne og spør om de
vil gå sammen med oss i et forlag.

Si at vi forlater MacLeish fordi
vi har hørt at den nye politikken -

- blir å forkaste alt
som ikke selger stort fra starten.

- Si at vi har investorer bak oss.
- To spørsmål...

- Hvor mange investorer har vi?
- Jeg har ikke ringt til noen.

Men jeg skal si det likevel?
Er noe av dette sant?

- Ikke ennå.
- Du er min gud.

Vi går løs på forfatterne.
Begynn med Maude.

Mr. Randall.

Bli sittende. Jeg vil bare si
nei takk til Øst-Europa.

Det regnet jeg faktisk med.

Det var hyggelig å se deg igjen.

Er du uskadd?

Hvorfor holder du deg ikke unna dyr
når du vet at de er redde for deg?

Jeg visste ikke
at de var redde for meg...

De løp jo løpsk da du var her sist.
Dyr reagerer på deg.

- Jeg ville bare si hei.
- Skjedde det noe?

- Du har ikke falt siden du var 12.
- Det skjedde ikke noe.

Er du her ennå?
Har du gått deg bort?

- Nei.
- Vi sto og pratet.

Henry og Caroline kommer til lunsj.
Jeg sa at du spiste med oss.

Gjorde du det? Det var synd,
for jeg skal spise lunsj med...

...Will.

Navnet ditt er irrelevant for Laura.
Mr. Randall.

Relevant er at du er arbeidsløs.
Taktløs, og at jeg ikke liker deg.

- Jeg vil savne ditt selskap.
- Jeg vet det, men...

Skal vi gå?

Kåken din?

Det er et gjestehus.
Jeg bor her når jeg er i byen.

Jeg har ikke annet -

- enn peanøttsmør, syltetøy og melk,
så vi må nok avlyse lunsjen.

Peanøttsmør og syltetøy
er som morsmelk for meg.

Uansett hva du håper på,
så skjer det ikke.

Så ikke gjør deg forventninger
fordi vi vekslet noen ord.

Jeg forventer ikke annet enn
vanlig høflighet fra vertinnen.

Hva driver du med?

Hvorfor er du interessert i det?

Jeg er ikke det.
Jeg bare konverserte.

Jeg vil helst ikke drøfte
hva jeg driver med.

Jeg tror jeg forstår
hvordan du er.

Du tror menn bare er interessert
i deg fordi du er pen.

Du vil at de skal være
interessert i deg fordi du er deg.

Men problemet er at utover
å være pen, er du ikke interessant.

Du er uhøflig, fiendtlig,
tverr og innesluttet.

Jeg vet at du vil ha folk
til å se bak fasaden og se deg.

Men det eneste som kan anspore
folk til det, er at du er pen.

Ironisk. Ikke sant?
På en måte er du ditt eget problem

Beklager, feil taktikk.

Det er muligens skarpt sett,
men sånt preller av på meg.

Skal vi ta med melken
inn i stuen?

Er det deg på alle bildene?

Ja. Faren min holder huset
ledig til meg, -

- så jeg er så langt borte fra ham
som mulig når jeg er her.

Innredningsarkitekten satte inn
bildene. Han er sentimental.

- Er det deg?
- Min mor. Hun døde da jeg var 12.

Det var leit.

Og dette?

Min bror. Han døde i fjor.

Det husker jeg.
Han var utsatt for en ulykke.

Nei, han begikk selvmord.

Han var diagnostisert
som grense-schizofren.

Han ble vel lei av tittelen.
Han bodde hos meg innimellom.

- Godt ansikt.
- Ja...

Han var god
til å være en lillebror.

For et sted!

Ja. Ikke sant?

Jeg begravde kjæledyrene mine her.

Og her ble jeg klar over
at jeg selv skal dø en gang.

Nøyaktig her ble jeg klar over
at en dag ville jeg være slutt.

Det er noe
jeg vil fortelle deg.

For noen dager siden
skjedde det noe med meg.

Jeg var i New England
og kjørte på et dyr.

- En ulv.
- I New England? Er du sikker?

100 prosent. Da jeg ville
røre den, bet den meg.

- Er du sjekket for rabies?
- Ja. Det er ikke noe.

Det høres sprøtt ut, men jeg føler
at ulven har etterlatt noe i meg.

En liten del av sin ånd
eller noe sånt.

Sansene mine er blitt skarpe,
og jeg har det... herlig.

Jeg er ikke typen som vanligvis
har det herlig. Jeg er forandret.

Mer levende. Sterkere...

- Det høres rart ut. Men...
- Det er bedre enn å bo i Bosnia.

Nei, det var ikke det jeg ville si.
Jeg ville si at -

- uansett hva det er. Så bør du
kanskje se det som en gave.

Det har en pris.

Det må man også tenke på.

Har du lyst
til å bli til middag -

- hvis det ikke er peanøttsmør
og syltetøy, og far ikke vet noe?

Ja.

- Best vi går før det blir mørkt.
- Fryser du?

Nei. Ikke ennå.

Hva er det?

- Sett deg ned.
- Jeg tror at... jeg vil inn.

Det er ikke så langt.
Støtt deg til meg.

Jeg er nesten profesjonell
psykiatrisk sykepleier.

Litt forhøyet, men du overlever.

Er dette likt det anfallet
du fikk forleden?

Jeg vet ikke.

Du må ikke bli sint
hvis jeg sier dette, vel?

Du er så vakker.

Og veldig søt.

Er du sulten?
Skal jeg lage noe mat?

- Jeg orker ikke å spise noe.
- Så legg deg til å sove.

Plutselig er det morgen,
og så kommer jeg med kaffe -

- og egg og ristet brød.

Og bacon.

Tror du ikke jeg kan skaffe bacon?
Du kan bli overrasket.

- Hvor er jeg på vei til?
- Et hyggelig sted.

- Aner du hvordan det skjedde?
- Nei.

- Går du i søvne?
- Ikke så vidt jeg vet.

Jeg tror du gikk i søvne,
falt og slo deg selv bevisstløs.

Du har et par flenger her.
Hodebunnen blør alltid mye.

Du må ta en EEG
og CAT-skanning.

- Så du må bli på sykehuset i natt.
- Utelukket.

Du kan ha hjernerystelse
eller en blodansamling.

Neppe. Jeg føler meg i toppform.

Så hyggelig
å møtes så fort igjen.

I like måte.
Robert Keyes, min advokat.

- God dag.
- Sitt ned. Will.

Du oppfordrer våre beste forfattere
til å gå sammen med deg -

- i et usannsynlig prosjekt
som er dømt til å mislykkes.

Men de er forfattere.
Så de er for dumme til å vite det.

Kanskje du har rett i at det ikke
lykkes, men de har lov å prøve.

Og lykkes det ikke, vil enhver
forlegger gjerne ta imot dem.

- Og deg på kjøpet?
- Sånn blir det, ja.

Det er likgyldig om vi lager et
forlag selv eller går til et annet.

Minst sju toppforfattere
forlater MacLeish -

- fordi de ikke liker politikken.
Når jeg går til pressen i morgen, -

- vil dette firmaets
rykte og aksjer rase nedover.

- Du er en større dritt enn Stewart.
- Ja.

Men jeg har fortsatt to store feil:
Smak og individualisme.

Kanskje jeg kan overse dem.

Javel.
Avblås det og behold jobben din.

Jeg ville aldri gitt deg sparken
hvis jeg hadde visst du var så hard.

Takk. Da vil jeg ha en kontrakt
som gir meg mer makt -

- og flere midler
innen morgen.

- Det går jeg ikke med på.
- Jo. Jeg ville gjort det likevel.

Hva vet jeg om forlag?
Jeg sier det til Stewart.

Nei. Ikke før vi har skrevet under.

Så sier jeg det til Stewart.

- Har du fått tak i miss Alden?
- Ikke ennå.

- Noen avtaler?
- Doktor Alezais kl. 16.

Han har ringt tre ganger, og
han høres ut til å være over 100.

Hvis du vil avlyse,
må du gjøre det selv.

Jeg har satt over tevann.

Vil du ha en kopp? Kom.

- Jeg skal ikke oppholde deg lenge.
- Jeg har god tid.

Du ble altså bitt
av en ulv i Vermont -

- den 8. mars?

For en lykke.

- "For en ulykke"?
- Lykke. For en lykke.

8. mars var månen det nærmeste
den har vært jorden på 100 år.

Det var jo en lykke.

Jeg lurte på
om symptomene mine -

- kunne henføres til et stoff
utløst av et dyrebitt.

Noe vitenskapen har oversett,
men som stammekunnskap...

Blant mitt folk er det bare
én forklaring på dine symptomer.

Nemlig at du holder på
å bli en ulv.

Men...
du tror vel ikke på det?

Hvorfor ikke?

Husk at mennesket først kom ut
av jungelen for 25.000 år siden.

Sitt ned.

Livet er mystisk.
Vi har bare vent oss til det.

Katolisismen
er en så mystisk religion -

- at selv primitive stammer
kan konverteres til den.

Kristi sårmerker, gjenoppstandelsen,
dommedag, himmel og helvete.

Alt sammen helt ufattelig.
Men vi er blitt vant til det.

- Honning, sukker, søtningsmiddel?
- Hva som helst... honning.

Jeg har ikke honning.
Jeg spurte av gammel vane.

Du bør gå til en shaman
som kan forklare deg reglene.

Jeg kan bare teorien.

Vet du noen av reglene?

Svært få. Bare at ulven hviler
om dagen og streifer om natten, -

- men alltid er til stede.

Den vokser i det mennesket den
har besatt inntil første fullmåne.

Så fortærer den ham -

- og etterlater kun
hans natur og hans hjerte.

Herlig prognose.

Men ikke alle forandrer seg.

Det må være noe vilt inni.

En analog til ulven.

Det utelukker meg. Mitt folk anser
meg ikke som en analog til en ulv.

Ditt folk tar feil. Noen ganger
behøver man ikke engang å bli bitt.

Ulvens lidenskap er nok.

Doktor Alezais...

Jeg vil gjerne vite...
ikke fordi jeg tror på det...

Det gjør jeg heller ikke.
Bare på muligheten.

Ja, men jeg er nysgjerrig:

Kan denne metamorfosen
stoppes på noen måte?

Det sies at det fins
urter, riter og amuletter.

Jeg kjenner ikke ritene
og jeg har ikke urtene, -

- men jeg fant fram noe til deg
da du ringte.

Dette er en meget kraftig amulett.

Den skal bæres på huden
og må aldri tas av.

Hvis den virker. Kommer det
stor smerte og svakhet -

- mens ulven kjemper seg fram,
og amuletten holder den i sjakk.

Iblant driver den ulven ut.

Jeg vet ikke om det er sant,
men amuletten er din.

Det er en gave.

Til gjengjeld
vil jeg be deg om en tjeneste.

Hvis det står i min makt.

For nylig fikk jeg vite
at jeg er døende.

Apropos mystiske
og gruoppvekkende opplevelser...

Jeg vil at du skal bite meg.

- Hva?
- Jeg vil at du skal bite meg.

Jeg kan ikke be deg
forandre meg med lidenskap, -

- så jeg ber deg ære meg
med ditt bitt -

- så også jeg blir en demon-ulv.

Vil du heller være forbannet
enn å dø?

Forbannelse fins ikke i min tro.

Demon-ulven er bare ond
hvis den den har bitt. Er ond.

Og det er godt å være ulv,
ikke sant?

Makt uten skyldfølelse,
kjærlighet uten tvil...

Unnskyld, men jeg kan ikke.

Jeg forstår.

Behold amuletten, og hvis
du bestemmer deg for å tro, -

- gir du meg kanskje din gave.

Det var en ære å treffe deg.

Jeg har aldri truffet en som deg.

- Hallo?
- Jeg har prøvd å ringe...

Ikke legg på.

- Får jeg forklare?
- Nei.

Jeg liker ikke menn
som er borte om morgenen...

Hør etter. Jeg var utsatt for
en ulykke. Jeg gikk i søvne.

Jeg slo hodet og kjørte
til legen klokka seks i morges.

Men det falt deg ikke inn
å si det til meg?

Nei, det falt meg ikke inn
å banke på kl. 6 om morgenen -

- med sår i hodet
og be om din hjelp enda en gang.

Hold opp. Jeg blir gal
av lyden av håndkleet.

Hører du hva jeg gjør
gjennom telefonen?

Ja. Det er en av
de nye "gavene" mine.

Laura. Kan vi ikke treffes?

Middag i morgen på Mayflower?

Laura?

Jeg er på hotellet ditt
i morgen klokka seks.

Vær der
og se ut som om du falt.

Jeg er her og jeg falt.
Rom 825. Hva lagde du...

...til frokost?

"Jeg er ikke bare direktør
i 'Mennenes Hårklubb'. -

- jeg er også medlem."

Ikke rør deg!

Hendene mot buret.
Spre beina.

Han er ikke bevæpnet.
Hendene på ryggen.

Så du det?

Han tok håndjernene mine.

Har du noen penger?
Vi vil gjerne låne noen.

- Kan du låne oss noen penger?
- Dere alle sammen?

- Ja...
- Vi har ikke penger.

Jeg har omtrent 1000 dollar.
Hva vil dere låne? Fem dollar? Ti?

Bare gi oss lommeboka.

God morgen, det er Alice fra
telefonvekkingen. Klokka er åtte.

Du må ha vært slem gutt i natt.
Jeg har ringt masse ganger.

- Mr. Randall?
- Jeg var snill gutt i natt, Alice.

Jeg la meg...

...så tidlig
at jeg ikke engang husker det.

- Er de store gutta kommet?
- I møterommet med kontrakten.

Du skal ikke engang late
som om du er i tvil.

Det er en fornøyelse
å gjøre forretninger med deg.

Will... Jeg har snakket med Alden
om konsulentstillingen.

Den er din hvis du vil ha den.

Lønna er lavere. Men det
gjelder jo også for Øst-Europa.

Takk, men jeg har fått
et bedre tilbud.

- Herlig. Hvilket forlag?
- Dette.

- Jeg forstår ikke...
- Jeg gjorde det samme som deg.

Jeg lot ikke Alden få fred
før han ga meg jobben din.

- Når da? Jeg forstår ikke...
- I fritida. Jeg har hatt plenty.

Jeg skylder deg visst
en gratulasjon.

Den beste mannen vant...

Egentlig er jeg glad for det.
Jeg kunne ikke oppgi jobben -

- og jeg mislikte måten
jeg fikk den på.

Jeg håper vi kan jobbe sammen
uten å bære nag.

Du er oppsagt, Stewart.

Ikke gjør det, Will.
Det ødelegger meg.

Jeg vet det.
Men det er til firmaets beste.

Gi meg et par måneder,
så sier jeg opp selv.

Nei. Det ville ikke
være til firmaets beste.

Hevngjerrige drittsekk!
Firmaets beste er meg.

Jeg er den beste mannen firmaet
har. Det er ren og skjær he...

- Er du gal?
- Nei...

Jeg bare avmerker mitt territorium
og du var i veien.

Søtt.

Virkelig søtt.

- Semskete sko.
- Asparges.

Will...

Kan jeg få snakke med deg
et øyeblikk?

Et øyeblikk av din tid
er ikke mye for 16 år.

- Hva vil du?
- Jeg vil tilbake til deg.

Jeg har ingen unnskyldning.
Jeg fortjener å bli straffet.

Jeg bare trygler deg om
å være barmhjertig.

Duger Stewart ikke lenger
nå som han har mistet jobben min?

Jeg har aldri elsket Stewart.

Det var en feil. Will.
Jeg skal snakke med ham.

Stewart betydde ikke noe for meg
et eneste sekund.

Tror du det gjør det bedre
at du bedro meg med en -

- som ikke betydde noe for deg?
At du bedro meg for ingenting?

- Ikke vær så selvrettferdig.
- Ikke rør meg!

Hold deg borte.

Hei. Jeg gikk bare rett opp.

Har du ventet på meg?

Jeg kan ikke likevel.

Lukk opp. Du kan ikke
gjøre dette to ganger.

Lukk opp!

Unnskyld,
kan du gjøre meg en tjeneste?

- Vær så snill og gå.
- Hvorfor? Hva har hendt?

Hva har du gjort?
Hvor har du dem fra?

Du må gå.

Nei.

- Fortell hvorfor du har gjort det.
- Det begynner å bli sent.

Jeg tror jeg er farlig.
Særlig om nettene.

Og du er redd for at du vil
angripe meg når det blir mørkt?

Ja.

Jeg tror at jeg holder på
å bli... noe annet.

Til det som bet deg? Til ulven?

- Hvor er nøkkelen?
- Jeg har ikke noen nøkkel.

Jeg vet ikke engang
hvor jeg fikk håndjernene.

Har du ingen nøkkel?

Er planen å sitte lenket
til radiatoren til du får poter?

Du får det til å virke
så uvirkelig.

Jeg har ingen plan.

Jeg var bare oppsatt på
ikke å skade noen.

- Jeg tror ikke man kan få dem opp.
- Da kjenner du ikke meg.

Når man tar dop
og er småkriminell -

- og vil skade pappaen sin,
blir man arrestert.

Og når man kommer i kontakt
med kriminelle elementer. -

- lærer man ting
man aldri tror man får bruk for -

- inntil man møter en kar
som har lenket seg til en radiator.

Hvorfor vil du ta del
i dette marerittet?

I stedet for mitt muntre
og varme normale liv?

Jeg vet ikke.
Fordi jeg liker deg.

Fordi du er en god mann.

Og det er meget eksotisk for meg.

Jeg hadde oppgitt å møte en god
mann som så på meg slik du gjør.

- Du vet ikke om jeg er god.
- Jo, det gjør jeg.

Hvorfor skjer dette da?

Jeg trodde at bare de onde
ble forbannet.

Langt ifra.
Det kunne jeg godt ha fortalt deg.

De verste tingene
skjer for de beste menneskene.

Jeg hadde den nesten...

Du kunne også velge å tro
at det ikke er en forbannelse. -

- men at du er syk.

En hjernesvulst
kunne forårsake symptomene dine.

Svulst? Mener du det?

Ja.

Gid det var så vel.

Som om det skulle være bedre...

Jeg syns du burde bli undersøkt -

- før vi avgjør
om du holder på å bli...

Sånn. Reis deg opp.

Så tar vi på deg håndjernene igjen.

- Kanskje de ikke er nødvendige.
- Hendene på ryggen.

Sånn.

Nå virker du nokså hjelpeløs.

- Ja.
- Fint.

Interessant. Hva er det?

- En lykkeamulett.
- Virkelig?

Virker den?

Den virker svært bra i dag.

- Laura...
- Ja?

Ikke noe.

Ikke noe i det hele tatt.

- Hvem er det?
- Politiet.

Kriminalbetjent Bridger,
New York politi.

- Er William Randall her?
- Hvorfor? Hva gjelder det?

- Det angår mr. Randall personlig.
- Han er i dusjen.

Får jeg komme inn og vente?

Det er... et eller annet problem.

Jeg forstår.
Jeg er Will Randall.

Jeg leier denne leiligheten, og er
det blitt klaget over bråk...

Han er ikke hotelldirektør.
Han er kriminalbetjent.

Få jeg snakke med deg alene?

Det er ikke nødvendig.
Det er miss Smith. Min forlovede.

Hun kan godt få høre det.

Din kone ble funnet død
i dag morges.

Jeg beklager.
Hun ble myrdet sent i går kveld.

Liket hennes ble funnet i parken.

- Hvordan ble hun myrdet?
- Halsen var flådd opp.

- Sett deg ned.
- Nei, jeg vil stå.

Når så du din kone sist?

I går kveld. Her i lobbyen.

Klokka var cirka seks.

- Kranglet dere?
- Ikke svar på noe, Will.

Jeg prøver bare
å klarlegge fakta.

Portieren sa at
mr. Randall og kona hans kranglet.

Da vet du det jo.
Will, bare besvar direkte spørsmål.

Jeg vil spørre mr. Randall hvor han
var i går kveld. Det er vel direkte.

Mr. Randall var sammen med meg
hele natten.

Jeg kom kl. 18.30, og jeg har ikke
vært ute. Spør i resepsjonen.

Det skal jeg gjøre.

Vi har tatt blod- og vevsprøver
fra din... offeret.

Det ville være til stor hjelp
hvis vi fikk ta noen prøver...

- Ikke uten en rettskjennelse.
- Dt var bare en anmodning.

Her er nummeret mitt
hvis du vil meg noe.

Det ville være fint hvis du kom på
stasjonen senere og avga forklaring.

Begge to.

Takk for deres samarbeidsvilje.

Han har et alibi. Jenta sier
at de var sammen hele natten.

- Holder det?
- Det avhenger av hvem jenta er.

... med halsen flådd opp.

Charlotte Randall var gift
med en redaktør fra MacLeish. -

- forlaget som for nylig
ble kjøpt av Raymond Alden.

Politiet har ikke foretatt
arrestasjoner...

- Du godeste.
- Bare de ikke går etter Will.

Hvorfor skulle de det?

De går alltid etter ektemannen
når de ikke har andre.

Det ville ikke gagne aksjene våre.

Kanskje. Omtalen og sladderen
kunne få dem til plutselig å stige.

- Det er sånn man driver et forlag.
- Gjør som du vil.

Du er tilbake
i marketingavdelingen.

Takk for det.

Hvis de går etter Will,
hvilket jeg ikke håper...

...vil jeg gjerne
søke jobben igjen.

Randalls kontrakt gir ham rett til
selv å utnevne sin etterfølger, -

- og han heter Roy Macallister.

Javel...

Gjelder kontrakten
hvis Will blir arrestert?

Ja. Med mindre han blir dømt.
Så du får krysse fingrene.

- Jeg mente ikke...
- Ikke? Hva mente du da?

Jeg er glad i Will
og håper han er uskyldig.

Og hvis han er uskyldig,
så til helvete med jobben.

Men hvis han er skyldig...
til helvete med Roy Macallister.

Det er ikke så langt igjen.

- Tenk om jeg drepte henne?
- "Tenk om du drepte henne?"

Unnskyld, var det deg jeg var
sammen med i natt? Du likner ham.

Jeg kunne gått ut mens du sov
uten å huske det.

Hvorfor må det alltid
være de verste nyhetene, -

- den verste smerten.
Det verste nederlaget?

- Tenk om det er slik.
- Det er det ikke!

Det er det ikke.

De har kjørt fra hotellet.
Nattportieren har gjenkjent jenta.

- Hvem er hun?
- Laura Alden. Holder alibiet?

Hvor er vi?

Vi er nesten hjemme.

Hvor er det blitt av dagen?

Best du dukker deg.

- Hei. Miss Alden.
- Hei, George.

Bli nede.

Hei. Tom.

Pass på i skogen. Jeg tror noen
ville hunder har kommet seg inn.

Hva mener du?

Vi har funnet et dådyr.
Det var blitt drept.

Takk. Jeg skal være forsiktig.

Du må låse meg inne
før det blir mørkt.

Og så hva?

Så skjer det kanskje ikke.

Jeg vet ikke om
andre steder enn stallen.

- Alle andre steder er det vinduer.
- Det høres bra ut.

Det høres helt fint ut.

Jeg vil kjempe imot, Laura.
Jeg skal klare det.

Telefonen din ringer.

- Hvordan vet du det?
- Jeg hører den.

Jeg er straks tilbake.

- Hallo?
- Laura Alden?

- Kriminalbetjent Karl Bridger.
- Jeg vet hvem du er.

- Og nå vet vi hvem du er.
- Hvor lenge har du ringt?

Cirka to minutter.
Men jeg har prøvd i hele dag.

Hva kan jeg hjelpe med?

Kom i morgen med mr. Randall
og avgi forklaring.

Javel. Vil dere fortsatt ta blod-
og vevsprøver på mr. Randall?

Vi ville ikke kunne bruke dem.

Vi har gjort en tabbe
med de prøvene vi tok fra liket.

Hvordan det?

De ble funnet hunde-DNA
i alle vevsprøvene.

Så enten ble hun overfalt
av et dyr etter hun ble myrdet, -

- eller laboranten har hund
og glemte å vaske hender.

Du skremte meg.

Du hadde rett. Telefonen ringte.

Det var kriminalbetjent Bridger.

Han fant fram til meg
og nå truer han med alt mulig -

- hvis ikke jeg avgir forklaring.
I kveld.

Er det greit at jeg drar dit?

Ja.

Ikke se så redd ut.

Kanskje alt ender lykkelig
selv for den som tviler på det.

Det er noe du skal vite.

Jeg har aldri elsket noen
på denne måten.

Jeg har aldri sett på en kvinne
og tenkt:

"Hvis verden går under, vil jeg
fortsatt forstå Guds mening -

- hvis jeg er sammen med henne."

Laura Alden ringte nettopp.

Hun kommer i kveld.
Det lød som om hun hadde grått.

Og jeg snakket med en som påstår
at han er Randalls beste venn.

- Han kommer også.
- Du får en travel kveld.

Familien til gutten som fikk
revet av fingrene er her, -

- og det er fem nye mord.

- Hva er det med fullmåne?
- Det gir mer lys.

Hadde en hvit gutt fått fingrene
revet av. Ville noen vært arrestert nå.

- Laura Alden. Bridger?
- Han er forsinket. Sitt og vent.

- Ta min stol. Miss Alden.
- Nei, det gjør ikke noe.

- Bare sett deg.
- Jeg vil gjerne stå.

Du kjenner meg ikke. Stewart
Swinton. Jeg kjenner din far.

Jeg er nær venn av Will Randall.
Han er gift med...

- Jeg vet hvem han er.
- Så dere kjenner hverandre?

Nei, jeg kjenner bare navnet.

Det er så skrekkelig.
Jeg er dypt rystet.

Will var mer enn venn og kollega.
Han var min mentor.

- Og du var hans protesjé?
- Ja, det er et bedre uttrykk.

Det er en sann fornøyelse
å treffe deg.

Interessant duft.

Både ny og velkjent.
Meget velkjent.

Takk.

- Er du blitt bitt?
- Hva?

Er du blitt bitt?

Det var et besynderlig spørsmål.

Hva fikk deg til å spørre om det?

Tja... folk blir
for det meste bitt i hånden.

Hva gjør du her?

Jeg... De vil vite noe om forlaget,
og min far sendte meg i sitt sted.

Stewart Swinton.
Kom inn.

Vil du ha en drink etterpå? Så
kan jeg fortelle deg litt om Will.

Takk, det var søtt av deg.
Det vil jeg gjerne.

Alle tiders.

- Du må ikke bryte avtalen.
- Det gjør jeg ikke.

Dette er ikke lett. Will Randall
var en nær og kjær venn.

Jeg er ikke stolt av det
jeg har å si.

Charlotte Randall og jeg...

Det er vanskelig.

Charlotte Randall og jeg
hadde en affære. Det bare skjedde.

Will oppdaget det.

- Ja.
- Kommer det flere?

Nei. Bare vi to.

Og ledsageren min er syk, -

- så kan du sørge for
at flyet står nær utgangen?

Om en times tid. Takk.

Om en times tid. Takk.

Han oppførte seg som en gal.
Han var gal. Han bet meg.

- Og han tisset på skoen min.
- Tisset...

Han sa han ville drepe henne,
men jeg trodde ikke på ham.

Og nå klandrer jeg meg selv.

Men det med å sikte Will
for overlagt drap, kan dere glemme.

Han var sinnssyk
i gjerningsøyeblikket.

Og hvis Will blir arrestert,
gjentar jeg det i retten.

Jeg forstår.

Er han... Han er hos miss Alden
i huset til Alden. Ikke sant?

- Jeg må ha tak i ham.
- Spør henne. Hun er der ute.

Laura Alden?

Hun gikk rett etter
at mr. Swinton gikk inn.

Unnskyld meg.

Vi trenger henne ikke.

Vekk en dommer og få
en arrestordre på Randall.

Sa han "på skoene hans"
eller "i skoene hans"?

Ikke slipp inn noen
før du har ringt til meg!

Hestene var nokså urolige i natt.

Jeg vet det. Det er i orden.
Hold deg unna stallen -

- og si det til de andre.

Kan jeg hjelpe deg?

Mr. Swinton...
Jeg så ikke at det var deg.

Jeg skal besøke miss Alden.

Jeg må ringe først.
I hvilket ærend kommer du?

Fornøyelse.
Ser hun ikke ut som årtiets ligg?

- Rygg!
- Skal bli...

Unnskyld...

- Kan jeg hjelpe med noe?
- Hvor finner jeg miss Alden?

Jeg har ikke fått beskjed om
at du kom.

Ikke det?
Jeg har et visittkort -

- og en avtale. Vær så god.

Hallo. Miss Alden.
Får jeg si Laura?

Skriker du, dreper jeg deg.
Jeg brekker nakken på deg.

Det var en overraskelse.

- Hvordan kom du inn?
- Jeg smisket for vakten.

Det forstår seg...

Ikke lyv mer nå.
Du vet det. Ikke sant?

- Hva da?
- Hva som skjer med meg.

Du sa at du ikke kjente Will,
og nå lyver du igjen.

Du skal ikke lyve mer. Du vet hva
som overgikk Charlotte, ikke sant?

Ja, jeg vet det. Og jeg vet også
hva som skjer med deg.

Will fortalte det da jeg spurte
om det fantes flere av hans slags.

- Jeg er ikke dum, Laura.
- Det vet jeg.

Hvis du liker meg så godt, så la
meg knulle deg i hjel her og nå.

- Hvordan ville det være?
- Jeg har jo ikke prøvd det...

- Du er god.
- Takk.

Hei. Will.
Har hun låst deg inne?

- Er min datter uskadd? Hvor er hun?
- Vi trodde dere var sammen.

Laura!

Hva foregår? Jeg hørte skudd
og torde ikke å komme ut.

- Er du sammen med Randall?
- Hvor er Randall?

Jeg vet ikke.
Han var nettopp i telefonen.

Så vidt jeg vet er han på vei
til flyplassen i Teterboro.

Jeg sa at jeg ikke ville være med,
og så slang han på røret.

Vi vil gjerne undersøke huset.

Hva foregår?

De tror at
Tom skjøt Stewart Swinton.

Laura. Tom er død.
Og George. Han ble kjørt ned.

- Av Stewart Swintons bil.
- Han var ute etter Will.

På politistasjonen spurte han
hele tiden hvor Will var.

Laura Alden har chartret et fly.

Swinton ville finne Randall.
Han spurte om han var hos Alden.

Da han oppdaget at Laura Alden
var gått, fór han av gårde.

Alt dette kunne vært unngått.

Jeg utstod ikke Randall fordi
han var ute etter datteren min.

Du prøvde bare å redde meg
fra et katastrofalt forhold.

Jeg ville forlattt ham innen en uke.
Han var altfor tam for meg.

Det tenkte jeg også da jeg så
dere sammen på Mayflower.

Jeg håper
du avgir forklaring denne gangen.

Med glede.

Vil du ha en drink, betjent?

En vodka-tonic til?

Nei takk.

Si fra hvis du ombestemmer deg.

Hvordan kan hun vite
at vi har drukket?

Jeg lukter det.
Dere lukter på lang avstand.

Teksting:
Vibeke Otterstad - IFT AS